Lysekil – Fjellbacka - Grebbestad

Neste morgen skinner solen, men vinden er fortsatt sterk selv om den nå har endret retning og kommer ifra øst nordøst. Det betyr at vi opp til Smøgne får en god slør og videre fram til Fjellbacka på en kryss. Første delen av turen går kun med revet forsegl, men vi finner ut fra tidligere loggføringer at vi på nedtur brukte nesten fire timer på distansen vi i dag brukte ca 1 time og 30 minutter – så som dere forstår gikk det unna. Gjennom Sotekanal må det motres, men straks vi er ute på nordsiden heises seil og det er nå mannskapet som tar oss trygt fram, tross kastevinder på opp i 18 m/s og ei lei som går litt på kryss og tvers mellom holmer og skjær. Mannskapet håndterer skuta mesterlig og vi ankommer Fjellbacka ved 18-tiden ved godt humør og uten lyter på båt og besetning. Vi gjør en elegant entre med seil og er den eneste båten i gjestehavnen. Det blåser stødig 15 m/s vind inne i havnebassenget så fendring og fortøyninger er forsterket.
Neste dag våkner vi av noen kraftige dunk mot skuta vår. Skipperen spretter i nettoen ut i cockpit for å registrere at vi har fått selskap at en norsk Bavaria 35 som ligger med hekken inn mot kaia og baugen rett ut fra kaia samt to mannspersoner som står og haler og drar i hver sin tamp for å få båten inn til kaia. Her er det behov for hjelp, og skipperen får på seg et anstendig antrekk i rekordfart, spretter ut på brygga for å ta del i prosjektet med å hale denne båten inn til en fornuftig long side fortøyning. Med mye slit og møye blir Bavarian fortøyd og skipperen kan etter en prat med gutta innta frokost før vi slipper fortøyning og legger fra kai for seil – kanskje litt for å brife overfor gutta som ikke en gang klarte å legge til kai for motor på en anstendig måte. Vi har avtalt å møte Tommy i Grebbestad så kursen er satt. På en drøy time er vi fortøyd på Grebbestad varvets brygge innerst, i le, i Grebbestad havnen. Turen har vært heftig med vinder over tid godt over 20 m/s, og selv om vi har lenset mesteparten av seilasen har det vært en stri tørn. Når vinden er så sterk oppstår situasjoner lynraskt og det stilles krav til rormann at han er konsentrert og årvåken hele tiden. Vel framme i Grebbestad ser vi at det er ”Verdens mesterskap” i østers åpning / spising denne weekenden. Vi blir derfor over helgen her for både å delta i de kulinariske og konkurranse delene av arrangementene.

Stenungsund – Lysekil

Vi starter dagen i ro og mak tross en god kuling rett inn sundet – leser 13 – 15 m/s på vår vindmåler. Skipperen registrerer at vi har svært små marginer overfor andre fartøyer i marinaen når vi skal gå ut. Dette løser seg uten problem ved hjelp av to aktive båtshaker og et mannskap som er observant. Vel ute av marinaen settes seil og vi har en god kuling i lens den første tiden , senere på slør fram til første stopp på dagens etappe – Vindø varvet AB. På turen har vi vinder opp i liten storm og båten er rigget deretter. Tross kun revet forseil – også i dag – går vi snittfart på mer enn 6 knop og det er ikke uvanelig at fartsmåleren viser 7 tallet. Vi måler også 18 m/s på vindmåleren når vi slører. Vel framme på Vindø varvet AB treffer vi Bjørn – en meget hyggelig kar - som viser oss rundt før han tar vår båt i øyesyn. Skipperen har vurdert om det snart er på tide å legge nytt teak dekk men Bjørn mener at vi fortsatt noen år kan fikse på eksisterende dekk. Han tilbyr oss å låne nødvendig utstyr for å få dagens dekk i topp shape – går over båten for øvrig og konkluderer at vi har en solid og velholdt skute som vi vil ha glede av i mange år om vi fortsetter årlig vedlikehold. Tross tilbud om å benytte gratis kaiplass drar vi videre. Skipperen har sett for seg at vi kan nå Lysekil – via Strømmane – før det blir mørkt. Kanalen mellom Koljöfjorden og Lysekilfjorden – kaldt Strømmane – er en tur verdig. Spennende natur, trange passasjer, sterke strømmer ( derav navnet) og skjærgårder idyll i ypperste klasse. Vi anbefaler turen på det varmeste til alle som ferdes i båter av normal størrelse. Vi ankommer Lysekil ca 20 30 – i skumringen, finner en stor gjestehavn med god plass og legger til for natten. Vi er godt fornøyd med dagen, har rigget oss til med landstrøm, ankerdram, vafler til middag og gud vet hav som kan skje.

Lilla Edet - Stenungsund

Dette skulle bli litt av en dag. Skipperen våkner av at noen prater utenfor. Det viser seg at den ene seilbåten var klar til slusing. Mannskapet blir purret tross protester og domedagsprofetier om at klokken er 0600 – men intet hjelper. I løpet av 2 minutter er klær på, båten klargjort og vi på vei inn i slusen sammen med en Maxi 77. Etter slusingen får vi tid til uvesentlige ting som ”morrastell” og frokost, men humøret er godt og blir på topp når vi registrerer at vi holder en fart på mellom 7 og 8 knop i forhold til land, og det er jo det som teller. Skipperen gikk nesten helt i fistel når loggen viste 8,2 knop! Mannskapet står til rors en stor del av turen ned til Göteborg og styrer med sikker hånd når vi passerer møtende nyttefartøy – som tar meget stor plass i kanalen. Vel framme i Göteborg erfarer vi at det fortsatt er kuling vind, men fortsatt sol. Vi går for motor ut hovedleden og legger kursen nord ved Bjørkö, følger anbefalt lei mot Marstrand. Vi setter forseil, sterkt revet og seiler med en lett lens, til tider slør fra babord back. Denne turen er nesten ikke til å tro. Vi ligger på godt over 7 knop hele turen og skipperen blir nesten sakral når vi ved en anledning leser 9.0 knop på plotteren. Dette blir selvfølgelig tema resten av denne turen. Vi går for seil inn østre leden til Marstrand og klapper til kai – dvs legger baugen til kai opp mot vinden – slik at de som var i marinaen stopper å ser på oss. Vi hadde planer om få kjøpt Volvo Ocean race t-sjorter men det var bare en butikk åpen og de hadde ingen slike artikler. Klokken er bare 16 og skipperen beslutter at vi går videre. Har planlagt en tur øst for Tjörn og Orust slik at Stenungsund er en grei destinasjon, også i forhold til vindretningen. Vel ut av Marstrands beskyttende fjell og knauser, får vi fortsatt den gode vinden, denne gangen rett fra siden. Vi har hatt stødig vind på 12-14 m/s siden vi kom ut av Göteborg. Nå virker det som den friskner litt til og inne i fjordarmen opp mot Stenungsund får vi hyppige meget sterke vindkast, som varer lenge. Selv med bare revet forseil og slør krenger vi ganske kraftig. Under et av disse vindkastene – som vi senere ser ligger på 18 m/s – krenger båten så kraftig at mannskapet mister balanser og faller ned i cockpiten. Hun klarer heldigvis å holde seg fast slik at ferden ender på motorkassa og pantry, men skipperen måtte legge båten opp mot vinden for å stoppe framdriften. Det var jo en mulighet for at mannskapet trengte umiddelbar hjelp. Under denne manøveren er det første gang vi har hatt forseilet nede i vannet. Alt dette skjer på 7 sekunder. Når båten ligger i vindøye kommer mannskapet seg på beina for egen maskin. Vi tar inn seilet å går for motor en stund, men det er noe med debrife slike situasjoner. Skipperen beordrer at forseilet skal opp igjen og etter en stund må mannskapet selv stå til rors for å se at litt vind og bølger ikke er til hinder for at båten går fint i vannet. Skipperen berømmer mannskapets mot i denne situasjonen. Vel framme i Stenungsund oppdager vi at vinden traktes igjennom sundet rett på marinaen. Vi finner en plass, men det blir en natt med mye bevegelse i båten. Etter en lang dag med mange inntrykk var det greit med et herlig måltid på stedets eneste åpne pub/cafè, hvor vi også fikk lov til å lade batteriet til fotoapparatet.

Vänersborg – Lilla Edet

Planen var å starte tidlig neste dag, men vi tok oss en shoppingtur opp i Vänersborg, pratet litt med andre båtfolk i havnen slik at vi ikke kom av gårde før kl. 11. Vinden er fortsatt hard, men det har liten betydning for oss med unntak av de gangene vi må legge inn til høye pirer som i utgangspunktet er beregnet for nyttetrafikk, for å vente på slusing eller broåpninger. Mannskapet er spent på de store slusene i Trolhettan kanalen, men det viser seg at hun er blitt en durkdreven sluser. Vi bruker båtshakene i disse kanalene i stedet for tau. Første slusen er allerede rett etter Vänersborg, deretter er det 4 sluser på rad inne i Trollhetta by. Disser slusene er enorme. Ikke bare er de drøyt 10 meter dype, men de er kjempelange og brede. Vi er imponert over at dette slusearrangementet blir kjørt bare for oss – var nemlig helt alene under hele slusingen denne dagen. Før vi kommer til Lille Edet ønsket mannskapet at vi skulle overnatte der. Det viser seg at det er få om ingen egnede overnattingsplasser videre nedover, i følge mannskapet. Og mannskapet hadde regnet med at vi fikk landstrøm slik at vi kunne få ladet opp batteriet på fotoapperatet, som gikk tomt i siste slusen i dag. Men når vi kom fra viste seg at det ikke var muligheter for landstrøm, så da blir det dårlig med bilder inntil vi får ladet batteriet.Vi blir derfor i Lille Edet natten over, sammen med 3 andre seilere som har tenkt seg videre dagen etter.

Vänern

Skipperen har et elsk/hat forhold til dette innhav. Sist han krysset denne sjøen blåste det kuling og rorplassen på hans den gangen, P 28, var nesten mer under vann fra sjøsprøyt enn tørr. Det ble sagt av en gammel sjøulke som var mannskap at han den gangen opptjente og gjorde seg fortjent til skipperstripene. Det skulle vise seg at denne turen ikke ble mindre våt og dramatisk. Dagen startet i en god og stødig kuling ut fra Lëckö, gjennom en trang, men godt oppmerket vestlig led ut i åpent terreng hvor kursen kunne settes mot Vänersborg. Vi hadde ikke hatt mange minuttene ut i åpen sjø før vi forsto at kuling som var stiv og vel så det i kastene, som kom ofte, ville bli en røff tur. Vi bestemte oss for å prøve ut – det betyr i virkeligheten at vi gikk for Vänersborg. Vi hadde vinden rett i mot slik at vi kunne ta bølgene med baugen. Dette gjør at farten blir redusert – til tider kraftig – men vi får lite slingring. Etter en drøy time finner skipperen det formålstjenelig å gå rett over til vestsiden for å søke le for vind og bølger ved å gå tett opp til land – dette fordi vinden sto fra sør vest og bølgene likeledes. Derfra og to timer framover er skipperen imponert over den ro og gode humør mannskapet utviste. Bølgene kommer tett, de er krappe, høye og har en tendens til å komme fra flere sider samtidig. Når vi endelig kom over viste deg seg at vi måtte følge en rute et godt stykke fra land det første stykke pga skjær og grunner. Først 8 timer etter avgang og etter mørkets frambrudd er vi framme ved broene i Vänersborg. Vi slipper å vente lenge på broåpningene og kommer raskt til gjestehavnen. Skipperen har vært kliss gjennomvåt i 7 timer og godt nedkjølt. Det har vært sol store deler av turen men, den sterke vinden gjør at det er vanskelig å holde varmen. Da var det godt å få i gang Wallasen slik at skipperen ble god og varm og at klærne ble tørre.

Töreboda – Sjøtorp – Läckö

Mannskap og skipper sovnet relativt tidlig etter mye god mat og drikk slik at vi begge var uthvilte og klare for den store ”nedslusings dagen” Mannskapet var spent siden skipper hadde innformert om at i denne prosessen måtte hun holde baug tampen under slusingen. Som det perfekte mannskapet hun er klarte hun brasene uten problem og den lille nervøsiteten gikk over til lettere hovmod når mannskapet etter en 5-6 sluser utbryter at ” dette blir jo nesten kjedelig”. Vi hadde en fin tur fram til Sjøtorp – passerer 19 sluser og 11 beoer hvorav en var jernbanebro. Vel framme i Sjøtorp setter mannskapet i gang med å rydde båten klar etter 5 dager med slusing. Kort oppsummert har vi seilt 190 km , sluset opp til 92 meters høyde, via 58 sluser, 50 broer, 2 akvedukter og 5 innsjøer – litt av en tur som vi kan anbefale alle som er trygge på egne båtferdigheter og som har et mannskap en respekterer og kanske til og med er glad i.

Vi har under turen ikke stuet vekk fendere men latt dem ligge på dekk, flere lange tau som ellers ikke har vært i bruk lå framme og måtte rettes, kveiles og stues vekk. Den flittige bien setter båten i skip shape raskt samtidig som skipperen setter kursen sørover på Vänern. Vi hadde sett værmeldingen for i dag på Dagsrevyen og var spendt på hvordan vinden ville være på Vänern – det var meldt 12 m/s inn Oslofjorden så det kunne fort bli frisk vind på Vänern – men nei. Nok en gang tar YR feil, vinden ligger på 6-8 m/s og vi seiler en god del av dagens distanse på Vänern. Mannskapet ønsker å se Läckö slott. Vi setter derfor kursen mot gjesthavnen som ligger ved slottets fot. Under veis blåser det opp slik at vi måtte reve, først forseil dernest storseilet da vinden snur fra øst-sørøst til vest sørvest – dvs mer enn 90 grader - på mindre enn 2 minutter. I dette vindskiftet blåste det ganske godt opp og det ble en stri og våt tørn for å reve seilet – men alt gikk vel. Vi fikk mye regn på turen og i perioder bøtta det ned i slike mengder at det nesten var komisk å stå ute til rors. Vel framme finner vi en stor gjestehavn med bare en båt – en dansk motorbåt som vi har sluset sammen med i 2 dager. Vi blir tatt i mot på kongelig vis. Været er fortsatt preget av styrtbyger og vind, og vi rekker akkurat å få båten ship shape før neste styrtbyge med vind kommer, så vi rigger oss til under dekk – landstrøm og vifteovn ordner tørk av våte klær og god temperatur – og vi tenker at her kan vi vel bli til det blir godt vær å fortsette seilasen. Vi har det fint, har ikke kranglet under kanal farten som går under tilnavnet ”skilsmisse kanalen” – er fortsatt glad i hverandre og storkoser oss – livet er godt.

Borenshult – Karlsborg – Forsvik – Töreboda.

Vi våkner til øs pøsende regnvær og 5 sluser på rad, ingen tvil om at vi blir våte. Når sluseport nummer 4 låser seg blir vi garantert kliss våte. Tross dette koser vi oss. Vi er 3 båter i slusing sammen – en tysk seiler med et ektepar, en svensk motorbåt med 2 par og oss – så praten går og vi har det tross værgudenes tåreflom, trivelig. Det er faktisk en av de svenske gutta som trår hjelpende til og fikser en elektrisk feil slik at vi kan fortsette slusingen uten å måtte vente på en reparatør ” som kommer om cirka en time”. Det tar ikke lange tiden før vi er i Motala og erfarer at vinden er oppe i kuling styrke og Vättern går hvit. Motorbåten blir selvfølgelig i Motala, tyskeren ”vil vente å se” men vi stevner ut av havnen og trosser 2-3 meters bølger det første lang grunne stykke og krysser Vättern. Når vi først har kommet ut på dypere vann blir bølgene mindre og ikke så krappe og turen blir tilnærmet behagelig. Tross 15m/s vind klarer vi overfarten på snaut 3 timer. Vi har avtalt broåpning i Karlsborg kl 1800. En halv time før dette ser vi at det går en seilebåt forbi oss mot broen, og broen faktisk åpner seg. Mannskapet blir purret i en fart, vi tror mannskapets klokke er feil, starter motor, løsner fortøyninger, kommer fra kai og setter kursen mot broen som nå er helt åpen. Vel over på andre siden blir vi fortalt at den lokale seilforeningen åpner broen for egne båter når det er regattaer og lignende. Vi tanker diesel og motrer videre fram til Forsvik hvor vi skal ligge over natten. Vi legger oss til for natten men ca kl 10 blir vi purret av noen som roper at vi må forhale vekk fra plassen hvor vi ligger. Det viser seg at det er en av de store kanalbåtene om har sluset ned i Forsvik og som skal opp igjen kl 10 neste morgen. Det er mørkt, men vi får nå startet motoren og lagt oss på en flytebrygge lengre ute i havnen. Når slusebåten er lagt til kai tar jeg kontakt med kapteinen og ber om en forklaring på dennes opptreden. Han forklarer at de må ha landstrøm og er derfor avhengig av å ligge i nærheten av strømuttaket. Når jeg spør hvor lang strømkabel han har er denne 25 meter og han ville hatt mer enn god nok plass om han hadde lagt seg foran oss slik vi lå opprinnelig. Jeg spør han direkte om han synes hans egen opptreden er godt sjømannskap – et forhold han har vanskeligheter med å svare på. Men en dustete skipper tar verken nattesøvnen eller turgleden fra oss. Vi fortsetter slusingen opp siste sluse i Forsvik neste morgen kl 0900. Deretter går turen gjennom det trollske og spennende, viltre og øde landskapet rundt Viken sjøen som er Göta kanals høyeste punkt. I Tåtorp sluser vi ned for første gang – en nivåsluse som er manuell. Denne gangen viste skipperen godvilje og hjalp mannskapet med den ene sluseporten. Deretter går turen i lange rette kanalstrekk til Töreboda hvor vi skal ligge over til i morgen. Her er det både butikk og Systembolag så det blir rekefest på fordekket før selskapet trekker seg tilbake til privaten under dekk – nok en flott dag med spennende natur og vakkert vær – sol og vindstille. I løpet av de to siste dagene har vi passert 8 sluser og 17 broer, hvorav 3 jernbanebroer – ikke dårlig hva?