Lilla Edet - Stenungsund

Dette skulle bli litt av en dag. Skipperen våkner av at noen prater utenfor. Det viser seg at den ene seilbåten var klar til slusing. Mannskapet blir purret tross protester og domedagsprofetier om at klokken er 0600 – men intet hjelper. I løpet av 2 minutter er klær på, båten klargjort og vi på vei inn i slusen sammen med en Maxi 77. Etter slusingen får vi tid til uvesentlige ting som ”morrastell” og frokost, men humøret er godt og blir på topp når vi registrerer at vi holder en fart på mellom 7 og 8 knop i forhold til land, og det er jo det som teller. Skipperen gikk nesten helt i fistel når loggen viste 8,2 knop! Mannskapet står til rors en stor del av turen ned til Göteborg og styrer med sikker hånd når vi passerer møtende nyttefartøy – som tar meget stor plass i kanalen. Vel framme i Göteborg erfarer vi at det fortsatt er kuling vind, men fortsatt sol. Vi går for motor ut hovedleden og legger kursen nord ved Bjørkö, følger anbefalt lei mot Marstrand. Vi setter forseil, sterkt revet og seiler med en lett lens, til tider slør fra babord back. Denne turen er nesten ikke til å tro. Vi ligger på godt over 7 knop hele turen og skipperen blir nesten sakral når vi ved en anledning leser 9.0 knop på plotteren. Dette blir selvfølgelig tema resten av denne turen. Vi går for seil inn østre leden til Marstrand og klapper til kai – dvs legger baugen til kai opp mot vinden – slik at de som var i marinaen stopper å ser på oss. Vi hadde planer om få kjøpt Volvo Ocean race t-sjorter men det var bare en butikk åpen og de hadde ingen slike artikler. Klokken er bare 16 og skipperen beslutter at vi går videre. Har planlagt en tur øst for Tjörn og Orust slik at Stenungsund er en grei destinasjon, også i forhold til vindretningen. Vel ut av Marstrands beskyttende fjell og knauser, får vi fortsatt den gode vinden, denne gangen rett fra siden. Vi har hatt stødig vind på 12-14 m/s siden vi kom ut av Göteborg. Nå virker det som den friskner litt til og inne i fjordarmen opp mot Stenungsund får vi hyppige meget sterke vindkast, som varer lenge. Selv med bare revet forseil og slør krenger vi ganske kraftig. Under et av disse vindkastene – som vi senere ser ligger på 18 m/s – krenger båten så kraftig at mannskapet mister balanser og faller ned i cockpiten. Hun klarer heldigvis å holde seg fast slik at ferden ender på motorkassa og pantry, men skipperen måtte legge båten opp mot vinden for å stoppe framdriften. Det var jo en mulighet for at mannskapet trengte umiddelbar hjelp. Under denne manøveren er det første gang vi har hatt forseilet nede i vannet. Alt dette skjer på 7 sekunder. Når båten ligger i vindøye kommer mannskapet seg på beina for egen maskin. Vi tar inn seilet å går for motor en stund, men det er noe med debrife slike situasjoner. Skipperen beordrer at forseilet skal opp igjen og etter en stund må mannskapet selv stå til rors for å se at litt vind og bølger ikke er til hinder for at båten går fint i vannet. Skipperen berømmer mannskapets mot i denne situasjonen. Vel framme i Stenungsund oppdager vi at vinden traktes igjennom sundet rett på marinaen. Vi finner en plass, men det blir en natt med mye bevegelse i båten. Etter en lang dag med mange inntrykk var det greit med et herlig måltid på stedets eneste åpne pub/cafè, hvor vi også fikk lov til å lade batteriet til fotoapparatet.