Vänern

Skipperen har et elsk/hat forhold til dette innhav. Sist han krysset denne sjøen blåste det kuling og rorplassen på hans den gangen, P 28, var nesten mer under vann fra sjøsprøyt enn tørr. Det ble sagt av en gammel sjøulke som var mannskap at han den gangen opptjente og gjorde seg fortjent til skipperstripene. Det skulle vise seg at denne turen ikke ble mindre våt og dramatisk. Dagen startet i en god og stødig kuling ut fra Lëckö, gjennom en trang, men godt oppmerket vestlig led ut i åpent terreng hvor kursen kunne settes mot Vänersborg. Vi hadde ikke hatt mange minuttene ut i åpen sjø før vi forsto at kuling som var stiv og vel så det i kastene, som kom ofte, ville bli en røff tur. Vi bestemte oss for å prøve ut – det betyr i virkeligheten at vi gikk for Vänersborg. Vi hadde vinden rett i mot slik at vi kunne ta bølgene med baugen. Dette gjør at farten blir redusert – til tider kraftig – men vi får lite slingring. Etter en drøy time finner skipperen det formålstjenelig å gå rett over til vestsiden for å søke le for vind og bølger ved å gå tett opp til land – dette fordi vinden sto fra sør vest og bølgene likeledes. Derfra og to timer framover er skipperen imponert over den ro og gode humør mannskapet utviste. Bølgene kommer tett, de er krappe, høye og har en tendens til å komme fra flere sider samtidig. Når vi endelig kom over viste deg seg at vi måtte følge en rute et godt stykke fra land det første stykke pga skjær og grunner. Først 8 timer etter avgang og etter mørkets frambrudd er vi framme ved broene i Vänersborg. Vi slipper å vente lenge på broåpningene og kommer raskt til gjestehavnen. Skipperen har vært kliss gjennomvåt i 7 timer og godt nedkjølt. Det har vært sol store deler av turen men, den sterke vinden gjør at det er vanskelig å holde varmen. Da var det godt å få i gang Wallasen slik at skipperen ble god og varm og at klærne ble tørre.