Borenshult – Karlsborg – Forsvik – Töreboda.

Vi våkner til øs pøsende regnvær og 5 sluser på rad, ingen tvil om at vi blir våte. Når sluseport nummer 4 låser seg blir vi garantert kliss våte. Tross dette koser vi oss. Vi er 3 båter i slusing sammen – en tysk seiler med et ektepar, en svensk motorbåt med 2 par og oss – så praten går og vi har det tross værgudenes tåreflom, trivelig. Det er faktisk en av de svenske gutta som trår hjelpende til og fikser en elektrisk feil slik at vi kan fortsette slusingen uten å måtte vente på en reparatør ” som kommer om cirka en time”. Det tar ikke lange tiden før vi er i Motala og erfarer at vinden er oppe i kuling styrke og Vättern går hvit. Motorbåten blir selvfølgelig i Motala, tyskeren ”vil vente å se” men vi stevner ut av havnen og trosser 2-3 meters bølger det første lang grunne stykke og krysser Vättern. Når vi først har kommet ut på dypere vann blir bølgene mindre og ikke så krappe og turen blir tilnærmet behagelig. Tross 15m/s vind klarer vi overfarten på snaut 3 timer. Vi har avtalt broåpning i Karlsborg kl 1800. En halv time før dette ser vi at det går en seilebåt forbi oss mot broen, og broen faktisk åpner seg. Mannskapet blir purret i en fart, vi tror mannskapets klokke er feil, starter motor, løsner fortøyninger, kommer fra kai og setter kursen mot broen som nå er helt åpen. Vel over på andre siden blir vi fortalt at den lokale seilforeningen åpner broen for egne båter når det er regattaer og lignende. Vi tanker diesel og motrer videre fram til Forsvik hvor vi skal ligge over natten. Vi legger oss til for natten men ca kl 10 blir vi purret av noen som roper at vi må forhale vekk fra plassen hvor vi ligger. Det viser seg at det er en av de store kanalbåtene om har sluset ned i Forsvik og som skal opp igjen kl 10 neste morgen. Det er mørkt, men vi får nå startet motoren og lagt oss på en flytebrygge lengre ute i havnen. Når slusebåten er lagt til kai tar jeg kontakt med kapteinen og ber om en forklaring på dennes opptreden. Han forklarer at de må ha landstrøm og er derfor avhengig av å ligge i nærheten av strømuttaket. Når jeg spør hvor lang strømkabel han har er denne 25 meter og han ville hatt mer enn god nok plass om han hadde lagt seg foran oss slik vi lå opprinnelig. Jeg spør han direkte om han synes hans egen opptreden er godt sjømannskap – et forhold han har vanskeligheter med å svare på. Men en dustete skipper tar verken nattesøvnen eller turgleden fra oss. Vi fortsetter slusingen opp siste sluse i Forsvik neste morgen kl 0900. Deretter går turen gjennom det trollske og spennende, viltre og øde landskapet rundt Viken sjøen som er Göta kanals høyeste punkt. I Tåtorp sluser vi ned for første gang – en nivåsluse som er manuell. Denne gangen viste skipperen godvilje og hjalp mannskapet med den ene sluseporten. Deretter går turen i lange rette kanalstrekk til Töreboda hvor vi skal ligge over til i morgen. Her er det både butikk og Systembolag så det blir rekefest på fordekket før selskapet trekker seg tilbake til privaten under dekk – nok en flott dag med spennende natur og vakkert vær – sol og vindstille. I løpet av de to siste dagene har vi passert 8 sluser og 17 broer, hvorav 3 jernbanebroer – ikke dårlig hva?