Torsholm – Käringsund (Eckerö)

Det ble regn, og vi koste oss i båten med lydbok hele onsdagen. Torsdag morgen planlegges avreise og seil heises ca kl. 10.00. Vinden er god og kommer fra sør sørøst – perfekt for vår tiltenkte reise. Vi velger å gå utenfor oppmerkede leder nord for hovedøyene på Åland – en tur som byr både på utfordringer knyttet til navigering og veivalg. Vi oppdager raskt at vinden ligger stødig på 10 – 12 m/s som er perfekt når vi lenser eller slører. På kryss må det reves for at seilasen skal være trygg og behagelig. Vi opplever derimot til stadighet vindkast opp i 16-18 m/s, og vi er fornøyd med å registrere at Grete III håndterer den sterke vinden eksemplarisk. Det blir viktig å være årvåken når man står til rors, men ellers er det ingen problem. På den lange åpen strekken nord for Åland er det mannskapet som har rorvakt, og det er første gang hun han ansvar for båten i kuling styrke. Det viser seg at hun er et naturlig talent som uten problem holder kursen selv i de tøffeste vindkastene, like kald og rolig som en gammel sjømann – gratulerer til mannskapet. Vi forflytter oss slik at vi mesteparten av tiden kun benytter seil som framdriftsmiddel. Vi har et rev i storseilet og trimmer forseilet etter vind og kurs. En fantastisk seilas som varer i 11 timer med en tilbakelagt distanse på nesten 60 nautiske mil. Vi er i ferd med å bli riktige langseilere. Vi snakker selvfølgelig mye om vind og vær når vi tilbringer all vår tid i en 31 fots seilebåt – i lange perioder ute på åpent hav. Vi er begge enige om at det må være unormalt mye vind. Vi både husker og kan lese ut av log og blogg at vi flere dager hver uke har hatt kuling på vår seillas så langt. Ja – vi har vel opplevd å ha hatt mer enn 10 m/s vind over perioder på nærmere en uke i strekk – dette kan da ikke være normalt på denne årstiden. Vi diskuterer dette med andre seilere og lokalbefolkningen på vår vei og svaret er entydig – det blåser mer nå enn tidligere. Hvorfor det er slik er et spørsmål som vi ikke skal svare på, men klimaendring er et nærliggende alternativt svar på dette værfenomenet. Käringsund viser seg å være et dårlig valg av natthavn – nesten håpeløst å komme inn i havnen, og når en først er inne er det grunner og skjær overalt. Vi klarer å tråkle oss inn i det indre havnebasesng hvor vi finner en egnet plass for natten. Vel fortøyd og etter en tur på det lokale ” vannhullet” steker vi kotteletter og drikker vin som vi har fått med oss fra Monica og Robin – vinen er god og vi tenker på dere.