Stockholm – Waxholm – Furusund

Vel framme i Stockholm city blir mannskapet syk – infeksjon av et slag som veldig ofte rammer kvinner. Vi tilbringer derfor mesteparten av søndag på Karolinsk sykehus, hvor vi i ventetiden bland annet får med oss en drepende spennende Wimbelon finale – aldri så galt så godt for noe. Får skynde meg å si med en gang at etter få dager med medisinering var mannskapet fullt funksjonabelt på alle poster – heldigvis. Vi blir i Stockholm fram til tirsdag, besøker Gamla staden, Grøna Lunden, ser på slott og monumentale bygginger, nesten en hel dag på Vasa museet, finner Galerbryggan hvor skipperen hentet P-28èn for 5 år siden, spiser og ( skipperen) drikker godt, men blir rastløse. Været er noe skiftende men helt ok for storbyferie. Tirsdagen starter noe grå med lett regn når vi setter kursen nord-øst. Vi har bestemt oss for å gå indre lei nordøst mot Åland. Vi seiler innom Fjärderholmarna, nå er sirkelen sluttet. Her fylte Asbjørn og skipperen bensin på den da nyervervede P – 28 HR som vi seilte tilbake til Oslo i 2004 og som vekket interessen for å se nærmere på Stockholms skjærgården – en direkte årsak til at vi er her vi er i dag. Kan ikke si annet en at det var spesielt og mannskapet fikk en tåre i øyekroken, og vi tok oss tid til å holde litt godt omkring hverandre før vi satte kursen mot Waxholm. Skyene blir sorte og truende. Med den erfaringen vi nå har med årets sommervær går vi ut i fra at det blir lyn og tordenvær. Mannskapet bestemmer derfor at vi blir liggende på Waxholm, rekker akkurat å fortøye båten får himmelen åpner seg og vi koser oss under dekk. Et koselig tettsted, ikke ulikt Stavern, hvor vi går på det lokale bakeriet om morgenen for å kjøpe ferske rundstykker, koser oss med å spasere rundt i ”byen” selv om det regner litt og vi blir våte. Ut på onsdagen setter vi seil og får med oss Badholmen, kastellet ved Waxholm på vei videre mot nord-øst. Vi seiler i bris, mannskapet sitter i skipperens armkrok og leser fra Camilla Läckbergs nest siste bok. Skjærgården er særegen med sine relativt store øyer, skogkledde og til tider ganske høye. Likevel er det nesten skremmende å se når passasjerferjene til/fra Åland og Finland kommer mot oss i en trang lei. Man sitter og nyter naturen, og som troll dukker en ferje gradvis opp mellom holmer og øyer som et monster og kommer mot oss i sakte kino. Noen ganger ser det ut som om de dukker opp fra ingen ting og kan forsvinne like fort, avhengig av hvordan vi går i forhold til hovedleia. Vi er klar for uthavner og vi finner en uthavn ved Granø – godt hjulpet av SXK Stora Hamnbok. Et nydelig sted som er så idyllisk at det nesten kunne vært tatt ut fra et naturromantisk maleri. Vi ankrer opp og er godt beskyttet for ale vinder med unntak av nord-øst, som det selvfølgelig blir i løpet av natten men igjen er Bruce til å stole på. Vi legger opp til korte dagsetapper, og legger til torsdag middag i Furusund. Her har SXK to bøyer og vi fikk anledningen til å benytte den ene. Vi setter båten i skip shape før vi tar Knerten inn tilland for å utforske Furuholm øya. Mye kjentfolk – som f.eks Astrid Lindgren, Evert Taube, Strindberg mf – har tidligere tilbrakt mange sommerer her på øya, så det er mye kultur å få med seg. Vi tar også ferja over til Yxlanøy bare for å ha prøvet det. Ser for andre gang en norsk båt – en Hanse 342. Vi hilser og vinker, men de legger seg inne i gjestehavnen så vi snakkes ikke. Neste dag – fredag - blåser det igjen kuling. Det er en stødig 12 – 13 m/s med noen meter til i kastene så vi ligger godt fortøyd og bruker dagen til å lese, kose oss og slappe av. Ut på dagen skinner det opp, men vinden holder seg sterk fram til lørdag morgen. Og plottet i siste boken til Camilla Läckberg ”Havfruen” er nå avslørt.