Loftahammar - Stockholm via Sødertelje

Nok en flott dag med sol, blå himmel og deilig sommervarme. Vi bestemmer oss for å ta en lang avstikker i Smålands skjærgården. Bruker derfor flere dager med kruse – seile –motre – alt etter eget ønske i en skjærgård som er så lang og dyp at det føles som om det ikke finnes ende i noen retning. Første natten ligger vi på SXK bøye utenfor Kjellskjær ved Kvadøy. Et lite pittoresk øysamfunn hvor det fortsatt bor fiskere fast som selger sin fangst både som fersk og røkt fisk. Turen videre går langt inn i landet og vi ender opp med å klappa til kai uten for St. Anna gården i Agnøsstrømmen. Dette er et vandrehjem som det heter i Sverige – ungdomsherberge i Norge. Her har de derimot alle rettigheter slik at vi bestiller mat og drikke, kommer i prat med et eldre Stockholmspar som etter hvert blir invitert ned i båten og vi invitert til deres residens i Stockholm når vi kommer dit – en fuktig og hyggelig aften. Neste dag blir telefonnummer og adresser behørig utvekslet før vi fortsetter vår seilas nordøstover. Nydelig sol og god vind i riktig retning. Vi seiler i mer enn 9 timer uten å røre motoren. Skipperen krysser sine spor fra den gang han var i Stockholm å hentet P 28, minner vekkes og livet er godt. Selv om det er mange lystfartøy ute er det god plass og det føles som om vi ofte er helt for oss selv. Ut på kveldingen når vinden løyer finner vi en naturhavn i en øygruppe hvor vi ser at vi ikke er alene om å tilbringe natten. Dreggen ut og feste i land, vindbeskyttelse fra sør, øst og vest. Natten forløper rolig, men etter at vi har spist frokost og mannskapet har bemerket at ” det er ikke vind i det hele tatt” merkes en stigende trekk i fra nord. Regnskyer kommer til syne og klok av tidligere erfaringer spretter skipperen på land for å løsne fortøyningen i land – vi ville jo så gjerne ha med oss nyervervet 20 meters langt fortøyningstau. Vinden øker raskt i styrke og skipperen må gi opp muligheten for å løsne landfortøyningen. I stedet kommer han seg på en mirakuløs måte om bord i båten igjen, slipper løs på kryssholtet i baugen og båten legger seg med vinden, festet med ankertauet på kryssholtet babord akter. Vinden er nå kommet opp i 12-13 m/S fra nord og vi må bare håpe på at ankerfeste holder – og det gjør det – Bruce anker viser sine kvaliteter. Etter nærmere 2 timer løyer vinden så pass at skipperen kan ta ”Knerten” inn til land å hente fortøyningstauet som var lagt igjen. Ankeret satt også så godt fast at vi måtte bruke båten for å få det løst – vinsjen klarte ikke å trekke det løst. Tar det rolig videre. Finner en lun vik hvor vi slipper dreggen og tar noen timer med solbading og avslapping. Når vi letter anker viser det seg at dreggen har fastet seg i en vasstrukken tømmerstokk på 3-4 meter. Vi får ved hjelp av båtshaken løsnet stokken som synker som en stein. Vi har bestemt oss for å gå veien til Stockholm via Sødertelje slusen. Kursen er derfor satt i denne retning. Ut på ettermiddagen opplever vi et heftig tordenvær – uten nedbør – slik at vi finner det passende å legge til for kvelden Vi finner en bukt med beskyttelse fra sør, vest og nord – vinden har vært sørvest hele dagen – og går mot land for å legge oss på svai. Tross at mannskapet ligger på framdekket for å speide etter steiner og lignende gått vi på. Farten er minimal så ingen skade oppstår men det er allikevel ekkelt å høre ”dunket” når kjølen tar i grunn. Vi får tross dette ankret opp og ligger på svai natten over. Kort tid etter at alt var klart skiftet vinden retting og vi fikk en god vind fra øst – eneste rettingen vi var eksponert for vind – nesten hele natten. Nok en gang viste Bruce ankeret seg å være til å stole på.
Lørdag morgen 4 juli – etter en regntung natt – fortsetter turen mot Sødertelje og mannskapets første slusing. Det går knirkefritt og vi motrer ut på Melaren. Her møter vi regnet for alvor og vi får en frisk seilas i øs pøsende regnvær ned – østover – mot Stockholm. Været klarner opp og vi har en flott tur mellom holmer og øyer, bekledd med arkitektur i alle størrelser og fasonger. Vi går under de 3 første bruene før Hammarbyslusen. I denne slusen måtte mannskapet handtere båten alene fordi slusevakten åpnet slusen mens skipperen var oppe for å betale for slusingen – mannskapet klarte brasene med glans. Vi har funnet plass for natten på Djurgården, spist, drukket og er vel fornøyde med både å ha nådd fram til Stockholm. Første inntrykket er sterkt, vi har seilt i Stockholm kommune i flere timer, både i urbant og ruralisert miljø. Turen på ca en time gjennom sentrale områder med restauranter, puber og utesteder , med menneskemylder, tivoli og båtliv er noe som vi ikke tidligere har opplevd. Det har tatt oss 5 uker å komme fram til det som i utgangspunktet var målet for reisen. Både skipper og mannskap forstod tidlig på denne turen at reisen kommer til å ta form under veis. Vi har derfor erfart at turen fram til Stockholm har vært meget innholdsrik og spennende. Sveriges kyst har langt mer å tilby enn hva som ligger foran oss her i Stockholms skjærgården og vi er glade for at vi har tatt oss tid til også å oppleve dette mangfoldet – Bohuslen med sine svaberg og nakne kliper, Varberg – Hallan med sin værharde og langstrakte kyst, Falstebo – Ystad – Hanøbukten med sine langgrunne laguner, sandstrender og lunefulle farvann, Karlskrona-Kalmar-Øland med sitt karakteristiske landskap, flate fjellandskap, steile klipper og lune bukter, og Småland med sine dype fjorder, tusener av øyer, holmer og skjær som et eldorado for folk som trives med å ferdes på havet - og til slutt Stockholmsskjærgården, første mål for denne turen med sitt uendelige tilbud av fjorder, bukter, øyer, holmer og skjær. Og vi har fortsatt 3 måneder på oss til å utforske dette – er det rart vi er oppstemte.