OBS OBS OBS !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Til alle dere som leser bloggen vår der hjemme i gamlelandet.
Vi som fortsatt er i utlendighet setter stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger, tips, råd og annen veiledning knyttet til våre innlegg på vår ellers så beskjedne blogg. Hører gjerne fra dere. Stor klem fra skipperen og mannskapet

Käringsund – Bjørkø ( Sverige)

Vi skriver fredag 24 juli og vi tar en rolig start på dagen, været er regntungt og tåkete. Værmeldingen sier at været skal lette så skipperen bestemmer at vi skal krysse Ålandshavet i dag. Vi fyller dieseltanken full og setter kursen mot Sverige. Været klarner opp, vinden er rolig – vi har store havdønninger som gjør at vi ruller en del, men turen går uten dramatikk. Etter ca 6 timer ankrer vi opp på svai og koser oss over å være tilbak i Sverige etter en utrolig flott tur i den Ålandske og Åbolandske (Finske) skjærgården.

Torsholm – Käringsund (Eckerö)

Det ble regn, og vi koste oss i båten med lydbok hele onsdagen. Torsdag morgen planlegges avreise og seil heises ca kl. 10.00. Vinden er god og kommer fra sør sørøst – perfekt for vår tiltenkte reise. Vi velger å gå utenfor oppmerkede leder nord for hovedøyene på Åland – en tur som byr både på utfordringer knyttet til navigering og veivalg. Vi oppdager raskt at vinden ligger stødig på 10 – 12 m/s som er perfekt når vi lenser eller slører. På kryss må det reves for at seilasen skal være trygg og behagelig. Vi opplever derimot til stadighet vindkast opp i 16-18 m/s, og vi er fornøyd med å registrere at Grete III håndterer den sterke vinden eksemplarisk. Det blir viktig å være årvåken når man står til rors, men ellers er det ingen problem. På den lange åpen strekken nord for Åland er det mannskapet som har rorvakt, og det er første gang hun han ansvar for båten i kuling styrke. Det viser seg at hun er et naturlig talent som uten problem holder kursen selv i de tøffeste vindkastene, like kald og rolig som en gammel sjømann – gratulerer til mannskapet. Vi forflytter oss slik at vi mesteparten av tiden kun benytter seil som framdriftsmiddel. Vi har et rev i storseilet og trimmer forseilet etter vind og kurs. En fantastisk seilas som varer i 11 timer med en tilbakelagt distanse på nesten 60 nautiske mil. Vi er i ferd med å bli riktige langseilere. Vi snakker selvfølgelig mye om vind og vær når vi tilbringer all vår tid i en 31 fots seilebåt – i lange perioder ute på åpent hav. Vi er begge enige om at det må være unormalt mye vind. Vi både husker og kan lese ut av log og blogg at vi flere dager hver uke har hatt kuling på vår seillas så langt. Ja – vi har vel opplevd å ha hatt mer enn 10 m/s vind over perioder på nærmere en uke i strekk – dette kan da ikke være normalt på denne årstiden. Vi diskuterer dette med andre seilere og lokalbefolkningen på vår vei og svaret er entydig – det blåser mer nå enn tidligere. Hvorfor det er slik er et spørsmål som vi ikke skal svare på, men klimaendring er et nærliggende alternativt svar på dette værfenomenet. Käringsund viser seg å være et dårlig valg av natthavn – nesten håpeløst å komme inn i havnen, og når en først er inne er det grunner og skjær overalt. Vi klarer å tråkle oss inn i det indre havnebasesng hvor vi finner en egnet plass for natten. Vel fortøyd og etter en tur på det lokale ” vannhullet” steker vi kotteletter og drikker vin som vi har fått med oss fra Monica og Robin – vinen er god og vi tenker på dere.

Näsby – Torsholm (Kumlinge-Åland)

Det blåser friskt, men sjøen innenom øyene er smul og rolig. På vei ut mot Skiftet – den åpne hav strekningen mellom Ålang og Åboland, mister vi Knerten og det er takket være mannskapets observasjonsevne at vi oppdaget at Knerten lå igjen langt bak seilbåten. Vi fikk plukket den opp igjen, og satte ut mot det åpne Østersjøbassenget. Solen skinner, og vinden var nå stødig på 12 – 13 m/s, og vi registrerer mer enn 16 m/s i kastene.Sjøen ble ikke grovere enn opp mot 2 m og det klarer Grete III uten problem. Vinden kommer fra vest sydvest, så vi har den midt i mot den første tiden. Etter en stund kunne vi legge kursen slik at vi kunne krysse. Seil ble heist, og vi hadde en fin seilas i noen timer. Når seilene kommer opp blir båten også mer balansert og beveger seg roligere i sjøen. Lå på 6.5 knop jevnt, og var tett opp mot 8 knop i bølgesurf – en fin, men slitsom seiltur. Mannskapet ønsker en rolig og tidlig kveld så vi velger å legge til på Torsholm, et ferjested på øya Kumlinge. Her er det godt med bryggeplass og få båter, så i dag ligger vi fortøyd longside for første gang på svært lenge. Det er stort sett bøyer og baugfeste både i Sverige, Åland og Åboland. Vi har til og med vært med på å ligge 3 båter på en bøye – men her er det god plass. Vi har igjen valgt å gå en lite trafikkert rute. Den videre turen nord for Åland vil i første etappe også gå utenfor oppmerkede led, og der er det ingen sjømerker i det hele tatt. Vi får stole på kartlesingskunnskapen og kartplotteren selvfølgelig. Vi har hatt sol også i hele dag, men i skrivende stund driver det inn tunge sorte uværs skyer, ser ut som mye regn. Blir det så tar vi det med ro, hører på lydbok og koser oss til det blir fint og tørt vær igjen. Vi har det fortsatt flott – sier begge to.

Nådendal – Näsby(Houtskär)

Vi går fra Nådendal søndag formiddag i en frisk rett østlig bris -7-10m/s – perfekt vindretning for oss som nå har satt kursen mot vest, som betyr på hjemvei. Vi opplever igjen det spesielle skjærgårdsbildet her i Åboland, som skjærgården utenfor Åbo opp mot Åland kalles. Vi har nesten ikke motor på annet ved avgang og fortøyning, men tilbakelegger allikevel nesten 40 nautiske mil, tross at vi ser og koser oss på veien. Vi hadde lens vind store deler av veien, og jeg kan ikke huske tidligere å ha lenset i over 6 knop over noe tid, slik vi gjorde denne dagen. Vi hadde satt Houtskär som dagsetappe og finner ut at Näsby er et egnet sted å overnatte. Det var meldt økende vind og øs pøsende regn for morgendagen så vi valgte å legge oss i gjestehamn med tanke på at vi kanskje ville bli en dag ved kai om det sprutregnet. Vel framme og fortøyd kommer vi i kontakt med en gjeng lokale folk som er morsomme og trivelige. Vi inviterer hele gjengen om bord, og det blir en lang og fuktig kveld og natt – de to siste gikk ved 5 tiden om morgenen. Neste formiddag blir vi vekket og invitert på en omvisning på øya samt grillfest med alt som følger med etter finske tradisjoner. Været er solrikt, men det blåser kuling så dette passer jo ikke dårlig. Vi hygger oss og er tilbake i båten klokken elleve på kvelden – og ingen av oss kunne kjørt bil på det tidspunktet. Tirsdag morgen kommer Calle på besøk i båten rett før vi skal seile videre med nypoteter fra egen åker og hjemmelaget blåbærsyltetøy til oss. Vi kaster loss tross økende vind – skipperen er blitt rastløs igjen.

Nådendal – landligge

Her er det så vakkert og pittoresk at selv skipperen ble bergtatt og besluttet å bli i ”noen dager” – som ble fra onsdag kveld til søndag formiddag. Byen er delt i en ny og en gammel bydel. Den gamle bydelen var som et museum. Mengder av flere hundre år gamle hus som var godt vedlikeholdt og derfor en fryd for øye. Likeledes var handel og næring tilpasset slik at det ikke ble grelle kontraster. For å toppe det hele viste det seg å være Birgitta natt torsdag kveld / natt. Dette er årets festdag med kulturelle aktiviteter fra teater, musikk og konserter til gjøglere og skjenke steder på hvert gatehjørne. Denne festdagen er til ære for det eneste gjenværende kloster etter Birgittertinerne – en nonneorden som for lengst er blidt borte. Været har vært strålende, sol hele tiden, så deler av dagene har gått med til soling på den lokale badestranden. Vi tok også en dagstur inn til Åbo (Turku) – for å se nærmere på dette stedet. Mye kan sies om Åbo, en gammel by med særpreg rundt elven som munner ut ved dennes beliggenhet. Mye maritimt å se – skal for øvrig være Tall ships race her fra 23-25 juli, men vi venter ikke for å oppleve dette. Fredag kveld var det kulturnatt på det lokale hotteste dansestedet. De kunne skilte med Dingo – live – dette er et av Finlands store rocke band fra 80 tallet. Skal si stemningen sto i taket – folk sang med på nesten hver sang og publikum var i alderen 18 til 60. Det var en periode slik ”trøkk” at selv mannskapet og jeg sang med på finsk. Mannskapet var i toppform og vi danset til den lyse morgen – det var disco-musikk etter konserten med mye swing musikk. Kort oppsummert er dette stedet man ikke må glemme å stikke innom når man er på disse traktene.

Jurmohamn – Nådendal (Finland)

Sover lenge og godt før vi først ved 12 tiden heiser dreggen – uten problem – og setter kursen videre mot Finland. Vinden er fortsatt på sørsørøst og vi får nok en dag med fantastisk seilas. I dag er det mannskapet som tar mye av rorvakten og det medfører at skipperen blir rastløs og må finne på noe. Underveis får skipperen for seg at det er på tide å ta noen bilder av skuta under seil. For å få dette til må noen – dvs skipperen – i lettbåten med kamera for å fotografere når mannskapet seiler båten i frisk vind. Det som blir utfordringen er at båten – Grete 3 – seiler mye raskere enn lettbåten klarer å ta seg fram. Denne utfordringen løser mannskapet, som i denne situasjonen er alene om bord på skuta, på en forbildelig måte. Vi får tatt noen fine bilder – tror vi. Når vi nærmer oss det finske fastlandet og topografien endrer karakter. Vi oppdager at selv om vi er 30 Nautiske mil fra fastlandet er det store områder med dybde på 2-3 meter. Det blir en krevende jobb å navigere seg – ved hjelp av retningsstaker – fram i et havsområde hvor det normalt burde være bandlyst å bevege seg på fartøyer som stikker dypere enn 40 cm. I perioder får skipperen den samme følelsen han hadde i Gøta kanal. Leia er så trang og smal, vegetasjonen så tett ned til vannet og sikten så kort og begrenset at en skulle tro at seilasen fant sted i en trang kanal og ikke på det åpne havet utenfor Finland. Naturen er spektakulær. Det er så frodig med både skog, landbruksområder og store områder bevokst med siv som er mer en meteren høyt. Vi studerer på hvorfor det i så liten grad er utbygget med fritidseiendommer i et så spektakulært område , tett opp til Finlands nest største by Åbo, men konkluderer med at vi kanskje er for langt nord – har registrert at badetempraturen er 16 grader tross solfylte dager i midten av juli. Vi ser også at det er så enormt mange øyer at hver eneste finne kunne ha sin private hytte i denne skjærgården uten at det ville bli trangt eller overfylt med bebyggelse, slik vi ser det både på egen sørlandskyst og i Bohuslän. Ut på kveldingen ankommer vi Nådendal, som ligger straks nord for Åbo – Finlands tidligere hovedstad. Her er vi den eneste utlandske båt. Havnen er romslig og velorganisert, hele havnområdet er tilrettelagt med kroer, restauranter og kafeer. Bebyggelsen er pittoresk og koselig – vi finner oss til rette umiddelbart.

Grundsunda – Jurmohamn

Etter en rolig natt starter skipperen tidlig med å klargjøre skuta for videre seilas. Når dreggen - elektrisk vinsj – trekkes opp ser vi at vi har en strømkabel festet på dreggen. Det var ingen markering på kartet og kabelen ser ut som en 2.5 kvadrat type , lagt ut av privatpersoner. Uansett får vi løsnet kabelen fra dreggen uten skade og vi kan fortsette seilasen mot Finland. Hvilken dag – perfekt vind, ca 7 m/s, riktig vindretning, godt humør og smul sjø. Vi må ikke glemme at vi faktisk er midt ute i Østersjøen. Tross dette er det utrolig mange grunner og skjær som vi må navigere unna. I denne sammenheng erfarer vi at man i denne delen av verden benytter retningsbestemte staker og i liten eller ingen grad røde og grønne staker. I tillegg benyttes det i stor utstrekning over- rett markeringer. Vi registrerer også at det i liten grad bebygges med hytte/fritidsbebyggelse i dette området. Vi kan i lange perioder seile uten å se tegn til bebyggelse. Målet for dagens etappe er øya Jurmo. Innseilingen er trang og komplisert med svært mange grunner og mye staker og markeringer. Mannskapet står til rors og tar oss trykt inn hele veien – hun har virkelig vokst som sjøulk på denne turen. Det er gjestehavn på Jurmo, men det er fullt, så vi ligger på svai. Det betyr at Knerten blir motret opp, og vi drar til land for å oppdage at det er et gjestegiver som serverer både mat og drikke. Noen timer senere vender vi tilbake til båten mette og vel forlikte.

Mariehamn – Grundsunda på Vårdö

Mandag morgen har mannskapet storrengjøring med flere vaskemaskiner med tøy som må vaskes, tørkes og anbringes på dertil egnet sted i båten,samt bunkre nødvendig proviant for den videre turen. Skipperen har i oppdrag å framskaffe nødvendig kartmateriale for den videre turen inn i det finske arkipelaget. Ved middagstid – ca kl 1400 – er alt på plass og vi kaster fortøyningene med kurs sørøst for sener å legge kursen nord øst inn i øyriket Åland. Vi må gå for motor en times tid fordi vinden fortsatt er sørsørøst men etter å ha rundet sørspissen av Lemland er det seilevind resten av denne dagen. Vi storkoser oss i en skjærgård som er uendelig, med variasjoner fra store øyer som er skogkledde til små holmer og skjær slik vi er kjent med fra egen skjærgård i Norge. For oss er turen og seilasen det viktigste, slik at vi ser ikke etter egnet sted for overnatting før ut på kvelden. Finner en lun vik med vindbeskyttelse for alle vindretninger uten nordøst. Det går fint. Vi ankrer opp, setter på ankeralarmen, rigger oss til med reker og hvitvin på fordekket – vinden merkes ikke, solen skinner fortsett selv om klokken er over 22 – det er fantastisk.

Furusund - Mariehamn Åland

Vi stikker fra Furusund ca kl 10 på lørdag formiddagen og får en eventyrlig seilas over Ålandshavet. God vind – mellom 6-10 m/s og relativt rolig sjø. Tror vi sjelden har kost oss under seilas på den måten som vi tilbrakte lørdagen. Flott å kjenne hvordan båten responderer på vind og sjø, hvor mykt og villig hun beveger seg og hvor lettseilt hun er rundt 6-7 knops fart på lett kryss. Det var bare moro, selv mannskapet smilte fra øre til øre selv om vi i flere timer lå ”godt over”. Vel framme i Mariehamn finner vi plass i vestre gjestehavn og gjør oss klar til en helaften på byen. Vi spiser en bedre middag på ÅSS – Åland segelselskaps – sin restaurant. Kort etter har vi begge mageknip og lysten til natteliv dør ut på gjestehavnens toalettfasiliteter. På vei til båten møter vi den norske Hanse`båten som vi hilste på i Furusund. Det var nok en langseilere – Iver Sørdahl fra Hurum med mannskap – som hadde tatt overfarten til Åland dagen før i mer enn 18 m/s. De forteller at de ikke forstod hvor hard vinden hadde vært før de kommer inn i skjærgården. De hadde sløret hele veien og hadde hatt 11 knop som max på loggen – og 9- 10 m/s på vindmåleren, men obs når du slører må du legge til båtens hastighet når du leser vindmåler. Siden de var de eneste som ankom Mariehamn denne dagen hadde de i alle fall klart å etablere et rykte om ”gale nordmenn” før vi ankom dagen etter som norsk ekvipasje nr 2 på Åland denne uken – ikke rart vi ble godt mottatt. Vi har en lang og hyggelig prat med gutta for de stikker på byen og vi trekker oss tilbake til egen båt og kort avstand til toalettet. Søndagen går med til å utforske Mariehamn samt en lang utflukt i en av de utallige parkene i Mariehamn med teppe, kurv, take away pizza – som heter plåtbrød på Åland. Vinden har igjen tatt seg opp og vi har nok en dag med kuling fra sør-øst. Skipperen har kommet til badstuland og har igjen gått i laugar mens mannskapet har klargjort for den store vaskedagen i morgen. Nå skal sengetøy, handklær, ulltøy med mer får en omgang i vaskemaskinen – siste gang var Kalmar i Sverige. Vi ser fram til å se/ besøke noen av de 6500 øyene som utgjør det autonome området i Østersjøen –Baltick sea – som utgjør Åland. Åland hører til Finland, men er demilitarisert sone, har hatt egne representanter i Nordisk råd siden 1970, og har eget flagg, svensk språklig og svensk kulturelle. Vi har det Finske arkepilag foran oss – vi ser fram til de neste ukenes seilas, vi har det fantastisk og skulle ønske at dette aldri tar slutt.

Stockholm – Waxholm – Furusund

Vel framme i Stockholm city blir mannskapet syk – infeksjon av et slag som veldig ofte rammer kvinner. Vi tilbringer derfor mesteparten av søndag på Karolinsk sykehus, hvor vi i ventetiden bland annet får med oss en drepende spennende Wimbelon finale – aldri så galt så godt for noe. Får skynde meg å si med en gang at etter få dager med medisinering var mannskapet fullt funksjonabelt på alle poster – heldigvis. Vi blir i Stockholm fram til tirsdag, besøker Gamla staden, Grøna Lunden, ser på slott og monumentale bygginger, nesten en hel dag på Vasa museet, finner Galerbryggan hvor skipperen hentet P-28èn for 5 år siden, spiser og ( skipperen) drikker godt, men blir rastløse. Været er noe skiftende men helt ok for storbyferie. Tirsdagen starter noe grå med lett regn når vi setter kursen nord-øst. Vi har bestemt oss for å gå indre lei nordøst mot Åland. Vi seiler innom Fjärderholmarna, nå er sirkelen sluttet. Her fylte Asbjørn og skipperen bensin på den da nyervervede P – 28 HR som vi seilte tilbake til Oslo i 2004 og som vekket interessen for å se nærmere på Stockholms skjærgården – en direkte årsak til at vi er her vi er i dag. Kan ikke si annet en at det var spesielt og mannskapet fikk en tåre i øyekroken, og vi tok oss tid til å holde litt godt omkring hverandre før vi satte kursen mot Waxholm. Skyene blir sorte og truende. Med den erfaringen vi nå har med årets sommervær går vi ut i fra at det blir lyn og tordenvær. Mannskapet bestemmer derfor at vi blir liggende på Waxholm, rekker akkurat å fortøye båten får himmelen åpner seg og vi koser oss under dekk. Et koselig tettsted, ikke ulikt Stavern, hvor vi går på det lokale bakeriet om morgenen for å kjøpe ferske rundstykker, koser oss med å spasere rundt i ”byen” selv om det regner litt og vi blir våte. Ut på onsdagen setter vi seil og får med oss Badholmen, kastellet ved Waxholm på vei videre mot nord-øst. Vi seiler i bris, mannskapet sitter i skipperens armkrok og leser fra Camilla Läckbergs nest siste bok. Skjærgården er særegen med sine relativt store øyer, skogkledde og til tider ganske høye. Likevel er det nesten skremmende å se når passasjerferjene til/fra Åland og Finland kommer mot oss i en trang lei. Man sitter og nyter naturen, og som troll dukker en ferje gradvis opp mellom holmer og øyer som et monster og kommer mot oss i sakte kino. Noen ganger ser det ut som om de dukker opp fra ingen ting og kan forsvinne like fort, avhengig av hvordan vi går i forhold til hovedleia. Vi er klar for uthavner og vi finner en uthavn ved Granø – godt hjulpet av SXK Stora Hamnbok. Et nydelig sted som er så idyllisk at det nesten kunne vært tatt ut fra et naturromantisk maleri. Vi ankrer opp og er godt beskyttet for ale vinder med unntak av nord-øst, som det selvfølgelig blir i løpet av natten men igjen er Bruce til å stole på. Vi legger opp til korte dagsetapper, og legger til torsdag middag i Furusund. Her har SXK to bøyer og vi fikk anledningen til å benytte den ene. Vi setter båten i skip shape før vi tar Knerten inn tilland for å utforske Furuholm øya. Mye kjentfolk – som f.eks Astrid Lindgren, Evert Taube, Strindberg mf – har tidligere tilbrakt mange sommerer her på øya, så det er mye kultur å få med seg. Vi tar også ferja over til Yxlanøy bare for å ha prøvet det. Ser for andre gang en norsk båt – en Hanse 342. Vi hilser og vinker, men de legger seg inne i gjestehavnen så vi snakkes ikke. Neste dag – fredag - blåser det igjen kuling. Det er en stødig 12 – 13 m/s med noen meter til i kastene så vi ligger godt fortøyd og bruker dagen til å lese, kose oss og slappe av. Ut på dagen skinner det opp, men vinden holder seg sterk fram til lørdag morgen. Og plottet i siste boken til Camilla Läckberg ”Havfruen” er nå avslørt.

Loftahammar - Stockholm via Sødertelje

Nok en flott dag med sol, blå himmel og deilig sommervarme. Vi bestemmer oss for å ta en lang avstikker i Smålands skjærgården. Bruker derfor flere dager med kruse – seile –motre – alt etter eget ønske i en skjærgård som er så lang og dyp at det føles som om det ikke finnes ende i noen retning. Første natten ligger vi på SXK bøye utenfor Kjellskjær ved Kvadøy. Et lite pittoresk øysamfunn hvor det fortsatt bor fiskere fast som selger sin fangst både som fersk og røkt fisk. Turen videre går langt inn i landet og vi ender opp med å klappa til kai uten for St. Anna gården i Agnøsstrømmen. Dette er et vandrehjem som det heter i Sverige – ungdomsherberge i Norge. Her har de derimot alle rettigheter slik at vi bestiller mat og drikke, kommer i prat med et eldre Stockholmspar som etter hvert blir invitert ned i båten og vi invitert til deres residens i Stockholm når vi kommer dit – en fuktig og hyggelig aften. Neste dag blir telefonnummer og adresser behørig utvekslet før vi fortsetter vår seilas nordøstover. Nydelig sol og god vind i riktig retning. Vi seiler i mer enn 9 timer uten å røre motoren. Skipperen krysser sine spor fra den gang han var i Stockholm å hentet P 28, minner vekkes og livet er godt. Selv om det er mange lystfartøy ute er det god plass og det føles som om vi ofte er helt for oss selv. Ut på kveldingen når vinden løyer finner vi en naturhavn i en øygruppe hvor vi ser at vi ikke er alene om å tilbringe natten. Dreggen ut og feste i land, vindbeskyttelse fra sør, øst og vest. Natten forløper rolig, men etter at vi har spist frokost og mannskapet har bemerket at ” det er ikke vind i det hele tatt” merkes en stigende trekk i fra nord. Regnskyer kommer til syne og klok av tidligere erfaringer spretter skipperen på land for å løsne fortøyningen i land – vi ville jo så gjerne ha med oss nyervervet 20 meters langt fortøyningstau. Vinden øker raskt i styrke og skipperen må gi opp muligheten for å løsne landfortøyningen. I stedet kommer han seg på en mirakuløs måte om bord i båten igjen, slipper løs på kryssholtet i baugen og båten legger seg med vinden, festet med ankertauet på kryssholtet babord akter. Vinden er nå kommet opp i 12-13 m/S fra nord og vi må bare håpe på at ankerfeste holder – og det gjør det – Bruce anker viser sine kvaliteter. Etter nærmere 2 timer løyer vinden så pass at skipperen kan ta ”Knerten” inn til land å hente fortøyningstauet som var lagt igjen. Ankeret satt også så godt fast at vi måtte bruke båten for å få det løst – vinsjen klarte ikke å trekke det løst. Tar det rolig videre. Finner en lun vik hvor vi slipper dreggen og tar noen timer med solbading og avslapping. Når vi letter anker viser det seg at dreggen har fastet seg i en vasstrukken tømmerstokk på 3-4 meter. Vi får ved hjelp av båtshaken løsnet stokken som synker som en stein. Vi har bestemt oss for å gå veien til Stockholm via Sødertelje slusen. Kursen er derfor satt i denne retning. Ut på ettermiddagen opplever vi et heftig tordenvær – uten nedbør – slik at vi finner det passende å legge til for kvelden Vi finner en bukt med beskyttelse fra sør, vest og nord – vinden har vært sørvest hele dagen – og går mot land for å legge oss på svai. Tross at mannskapet ligger på framdekket for å speide etter steiner og lignende gått vi på. Farten er minimal så ingen skade oppstår men det er allikevel ekkelt å høre ”dunket” når kjølen tar i grunn. Vi får tross dette ankret opp og ligger på svai natten over. Kort tid etter at alt var klart skiftet vinden retting og vi fikk en god vind fra øst – eneste rettingen vi var eksponert for vind – nesten hele natten. Nok en gang viste Bruce ankeret seg å være til å stole på.
Lørdag morgen 4 juli – etter en regntung natt – fortsetter turen mot Sødertelje og mannskapets første slusing. Det går knirkefritt og vi motrer ut på Melaren. Her møter vi regnet for alvor og vi får en frisk seilas i øs pøsende regnvær ned – østover – mot Stockholm. Været klarner opp og vi har en flott tur mellom holmer og øyer, bekledd med arkitektur i alle størrelser og fasonger. Vi går under de 3 første bruene før Hammarbyslusen. I denne slusen måtte mannskapet handtere båten alene fordi slusevakten åpnet slusen mens skipperen var oppe for å betale for slusingen – mannskapet klarte brasene med glans. Vi har funnet plass for natten på Djurgården, spist, drukket og er vel fornøyde med både å ha nådd fram til Stockholm. Første inntrykket er sterkt, vi har seilt i Stockholm kommune i flere timer, både i urbant og ruralisert miljø. Turen på ca en time gjennom sentrale områder med restauranter, puber og utesteder , med menneskemylder, tivoli og båtliv er noe som vi ikke tidligere har opplevd. Det har tatt oss 5 uker å komme fram til det som i utgangspunktet var målet for reisen. Både skipper og mannskap forstod tidlig på denne turen at reisen kommer til å ta form under veis. Vi har derfor erfart at turen fram til Stockholm har vært meget innholdsrik og spennende. Sveriges kyst har langt mer å tilby enn hva som ligger foran oss her i Stockholms skjærgården og vi er glade for at vi har tatt oss tid til også å oppleve dette mangfoldet – Bohuslen med sine svaberg og nakne kliper, Varberg – Hallan med sin værharde og langstrakte kyst, Falstebo – Ystad – Hanøbukten med sine langgrunne laguner, sandstrender og lunefulle farvann, Karlskrona-Kalmar-Øland med sitt karakteristiske landskap, flate fjellandskap, steile klipper og lune bukter, og Småland med sine dype fjorder, tusener av øyer, holmer og skjær som et eldorado for folk som trives med å ferdes på havet - og til slutt Stockholmsskjærgården, første mål for denne turen med sitt uendelige tilbud av fjorder, bukter, øyer, holmer og skjær. Og vi har fortsatt 3 måneder på oss til å utforske dette – er det rart vi er oppstemte.