Töreboda – Sjøtorp – Läckö

Mannskap og skipper sovnet relativt tidlig etter mye god mat og drikk slik at vi begge var uthvilte og klare for den store ”nedslusings dagen” Mannskapet var spent siden skipper hadde innformert om at i denne prosessen måtte hun holde baug tampen under slusingen. Som det perfekte mannskapet hun er klarte hun brasene uten problem og den lille nervøsiteten gikk over til lettere hovmod når mannskapet etter en 5-6 sluser utbryter at ” dette blir jo nesten kjedelig”. Vi hadde en fin tur fram til Sjøtorp – passerer 19 sluser og 11 beoer hvorav en var jernbanebro. Vel framme i Sjøtorp setter mannskapet i gang med å rydde båten klar etter 5 dager med slusing. Kort oppsummert har vi seilt 190 km , sluset opp til 92 meters høyde, via 58 sluser, 50 broer, 2 akvedukter og 5 innsjøer – litt av en tur som vi kan anbefale alle som er trygge på egne båtferdigheter og som har et mannskap en respekterer og kanske til og med er glad i.

Vi har under turen ikke stuet vekk fendere men latt dem ligge på dekk, flere lange tau som ellers ikke har vært i bruk lå framme og måtte rettes, kveiles og stues vekk. Den flittige bien setter båten i skip shape raskt samtidig som skipperen setter kursen sørover på Vänern. Vi hadde sett værmeldingen for i dag på Dagsrevyen og var spendt på hvordan vinden ville være på Vänern – det var meldt 12 m/s inn Oslofjorden så det kunne fort bli frisk vind på Vänern – men nei. Nok en gang tar YR feil, vinden ligger på 6-8 m/s og vi seiler en god del av dagens distanse på Vänern. Mannskapet ønsker å se Läckö slott. Vi setter derfor kursen mot gjesthavnen som ligger ved slottets fot. Under veis blåser det opp slik at vi måtte reve, først forseil dernest storseilet da vinden snur fra øst-sørøst til vest sørvest – dvs mer enn 90 grader - på mindre enn 2 minutter. I dette vindskiftet blåste det ganske godt opp og det ble en stri og våt tørn for å reve seilet – men alt gikk vel. Vi fikk mye regn på turen og i perioder bøtta det ned i slike mengder at det nesten var komisk å stå ute til rors. Vel framme finner vi en stor gjestehavn med bare en båt – en dansk motorbåt som vi har sluset sammen med i 2 dager. Vi blir tatt i mot på kongelig vis. Været er fortsatt preget av styrtbyger og vind, og vi rekker akkurat å få båten ship shape før neste styrtbyge med vind kommer, så vi rigger oss til under dekk – landstrøm og vifteovn ordner tørk av våte klær og god temperatur – og vi tenker at her kan vi vel bli til det blir godt vær å fortsette seilasen. Vi har det fint, har ikke kranglet under kanal farten som går under tilnavnet ”skilsmisse kanalen” – er fortsatt glad i hverandre og storkoser oss – livet er godt.

Borenshult – Karlsborg – Forsvik – Töreboda.

Vi våkner til øs pøsende regnvær og 5 sluser på rad, ingen tvil om at vi blir våte. Når sluseport nummer 4 låser seg blir vi garantert kliss våte. Tross dette koser vi oss. Vi er 3 båter i slusing sammen – en tysk seiler med et ektepar, en svensk motorbåt med 2 par og oss – så praten går og vi har det tross værgudenes tåreflom, trivelig. Det er faktisk en av de svenske gutta som trår hjelpende til og fikser en elektrisk feil slik at vi kan fortsette slusingen uten å måtte vente på en reparatør ” som kommer om cirka en time”. Det tar ikke lange tiden før vi er i Motala og erfarer at vinden er oppe i kuling styrke og Vättern går hvit. Motorbåten blir selvfølgelig i Motala, tyskeren ”vil vente å se” men vi stevner ut av havnen og trosser 2-3 meters bølger det første lang grunne stykke og krysser Vättern. Når vi først har kommet ut på dypere vann blir bølgene mindre og ikke så krappe og turen blir tilnærmet behagelig. Tross 15m/s vind klarer vi overfarten på snaut 3 timer. Vi har avtalt broåpning i Karlsborg kl 1800. En halv time før dette ser vi at det går en seilebåt forbi oss mot broen, og broen faktisk åpner seg. Mannskapet blir purret i en fart, vi tror mannskapets klokke er feil, starter motor, løsner fortøyninger, kommer fra kai og setter kursen mot broen som nå er helt åpen. Vel over på andre siden blir vi fortalt at den lokale seilforeningen åpner broen for egne båter når det er regattaer og lignende. Vi tanker diesel og motrer videre fram til Forsvik hvor vi skal ligge over natten. Vi legger oss til for natten men ca kl 10 blir vi purret av noen som roper at vi må forhale vekk fra plassen hvor vi ligger. Det viser seg at det er en av de store kanalbåtene om har sluset ned i Forsvik og som skal opp igjen kl 10 neste morgen. Det er mørkt, men vi får nå startet motoren og lagt oss på en flytebrygge lengre ute i havnen. Når slusebåten er lagt til kai tar jeg kontakt med kapteinen og ber om en forklaring på dennes opptreden. Han forklarer at de må ha landstrøm og er derfor avhengig av å ligge i nærheten av strømuttaket. Når jeg spør hvor lang strømkabel han har er denne 25 meter og han ville hatt mer enn god nok plass om han hadde lagt seg foran oss slik vi lå opprinnelig. Jeg spør han direkte om han synes hans egen opptreden er godt sjømannskap – et forhold han har vanskeligheter med å svare på. Men en dustete skipper tar verken nattesøvnen eller turgleden fra oss. Vi fortsetter slusingen opp siste sluse i Forsvik neste morgen kl 0900. Deretter går turen gjennom det trollske og spennende, viltre og øde landskapet rundt Viken sjøen som er Göta kanals høyeste punkt. I Tåtorp sluser vi ned for første gang – en nivåsluse som er manuell. Denne gangen viste skipperen godvilje og hjalp mannskapet med den ene sluseporten. Deretter går turen i lange rette kanalstrekk til Töreboda hvor vi skal ligge over til i morgen. Her er det både butikk og Systembolag så det blir rekefest på fordekket før selskapet trekker seg tilbake til privaten under dekk – nok en flott dag med spennende natur og vakkert vær – sol og vindstille. I løpet av de to siste dagene har vi passert 8 sluser og 17 broer, hvorav 3 jernbanebroer – ikke dårlig hva?

Berg - Borenshult

Etter en relativt fuktig kveld og natt var det litt slitsomt å starte dagen 0800, men det hjelper at solen skinner fra skyfri himmel. Vi starter med 7 sluser på rad, deretter 3 doble sluser med bare kort avstand imellom. Mannskapet som har jobben med å organisere fortøyningene på land jogget mellom noen av slusene for virkelig å vise styrke og utholdenhet i dag. Mye folk rundt slusene på vårt strekke i dag, går ut i fra at de venter på at det skal oppstå action av noe slag - men slusing er stort sett en grei og enkel teknikk, når man først har lært og forstått hvordan det skal gjøres. Skipperen forårsaket forøvrig en liten stopp i slusingen fordi tauet som holder baugen på båten på plass i slusa strammes via fokke vinsjen. Dette tauet er for tykt til å legge seg helt inn i "self tailingen". En må derfor passe på å trekke tauet vekk fra vinsjen når dette vinsjes inn. I et øyeblikk av ukonsentrasjon fra skipperens sin side, tullet tauet seg fast og satt så godt fast at jeg måtte løsne alt tau fra vinsjen og rykke alt jeg var kar om flere ganger før det løsnet. For at skipperen skulle få gjennomført dette måtte slusevakten stoppe tilsig av vann inn i slusa fram til tauet var løst. Ellers gikk alt knirkefritt for oss. Vi har i dag tøffet igjennom store flate områder som stort sett er dyrket opp med korn. Det er lite skog, men mye store gamle trær som står spredt eller i små klynger, og langs kanal er det lange strekk med flotte gamle eiketrær. Vi er tre båter som sluser sammen og i dag hadde vi et felles stopp på en drøy time for å spise lunch og det var en god anledning til komme litt mer i kontakt og utveksle erfaringer, skryte og ljuge med mer. Vel ute på Boren heiste vi seil og seilte helt inn i havnen på Borenshult som er startsted for morgendagens slusing. Tror nok at dagens distanse er det mest arbeidskrevende på hele kanalferden Vi har passert 16 sluser hvorav en av slusene måtte sluses og åpnes manuelt. Fra vår båt ble selvfølgelig mannskapet stilt til rådighet som arbeidskraft og det må sies at hun utførte jobben mesterlig. Vi har videre passert 2 akvedukter og hatt 8 broåpninger så denne dagen har vi ikke ligget på latsiden. Har på følelsen at det kommer et værskifte, det er lummert og fuktig i lufta, men litt regn gjør ingen skade på en ekte sjøulk.

Söderköping - Berg

Mandag morgen blir vi vekket/avbrutt 2 ganger av slusvaktene som vil at vi skal starte slusingen tidligere enn tidligere avtalt. Vi går motvillige med på dette og er i gang med videre slusing allerede ved titiden. Glir sakte igjennom kulturlandskap, helt uvanelig fra hva vi er vant med når vi seiler i skjærgården. Her går sauer og hester og beiter helt ned til vannkanten. Vi beveger oss igjennom landskap med bølgende kornåkre og skoger, åser og innmark, langt i fra hva vi nornalt er vant til å se når vi er ute å seiler. Dagens etappe går igjennom 12 sluser, passerer 7 bruer som må åpnes og en jernbanebru. I løpet av dagen har mannskapet ikke bare sluset alene, men også tatt båten ut av slusen alene – hun er snart klar til skippereksamen. Destinasjonen i dag er Berg – vestsiden av Roxen – den desidert lengste etappen på vår ferd gjennom Göta kanal.

Bryllup

Buss, tog, og bil tar oss tilbake til Tomter for å være med på forberedelsene til Monica og Robin sitt bryllup. Lørdag er den store dagen og arrangementet forløper velorganisert og smud. Vi koser oss, og det er en sann fornøyelse og treffe familien til Robin. De viser seg å være både jordnære og hyggelige, rett fram og trivelige så samværet frister til gjentagelse. Sent på natten, etter at vi har både sunget og danset etter ”night speel” musikanters sarte toner fra Bellmann, C Vreesvick og Neal Young tar vi kvelden ved to tiden. Neste dag, friske og opplagte er det bil, tog og buss tilbake til Søderkøping. Båten, vårt hjem, ligger trygt og venter på oss og vi reinstallerer oss som den mest naturlige ting av verden.

Smålands bilder

Småland skjærgården

Før denne turen hadde skipperen den oppfatning at Stockholms skjærgården var uendelig og den ultimative seile arena. I dag er han noen måneder eldre og uendelig mye klokere – når det gjelder svensk skjærgård. Det er minst like mye øyer og holmer, fjorder og bukter sør for Öja som nord for denne. De flotte uthavnene og den gode vinden er like mangfoldig og stadig her som lengre nord, så kjære lesere. Om man skal seile i Østersjøen er det et eneste stort øyrike fra Kalmar til Arholma, fra Mälaren til den Finske bukten. Hele området er et konglomerat av forskjellig topografi som kan få den mest durkdrevne seiler til å bli våt i blikket og yr av forventninger. Min oppfordring er; kom å sjekk forholdene selv!!!!!!!!
Ferden fra Trosa gikk en snau nautisk mil sør hvor vi lå i en lun lagune på svai. Det var laber vind med litt regn i luften om natten og noe ut på neste dag, et forhold som var direkte medvirkende til vårt valg å tilbringe store deler av dagen under dekk. Ca kl 18 letter vi anker og seiler noen timer til det blir mørkt og vi finner nok en lagune, inneklemt i et konglomerat av øyer hvor det i stor utstrekning var begrenset mulighet til å gå i land pga fuglereservat / fugelskydd. Vi tar tidlig kveld og likeledes tidlig morgen. Det er slutt på ”kø” seilingen vi opplevde noen dager i Stockholmsskjærgården, ser knapt en båt hele formiddagen. Vi lister oss ut mot storhavet fordi vi hadde ambisjoner om å seile 30 nm til Harstena sør i Småland. Vi kar fin bris et godt stykke, men så mørkner det til for alvor og i løpet av få minutter endrer vindretningen 180 grader og vindstyrken øker til 12-14 m/s. Vi har etter hvert blitt gode på å lese været. I forkant av regn, spesielt styrtregn, kommer det ofte sterk vind. Også denne gangen. Vi hadde heldigvis revet seilene og skipperen hadde tenkt ut en plan B. I et forrykende regnvær med dertil sterk vind fikk vi søkt ly i en naturhavn på en av de ytterste øyene i denne delen av skjærgården. Etter en drøy time løyer det og vi må bare ta til etterretning at den gode og riktige vinden var borte. En lang og strabasiøs kryss ble valgt ut mot en snartripp innom Oxelösund – hvor vi bunkret og traff igjen Jan og Bjørg. Etter en prat og en kaffetår seiler vi videre sør vest og tilbringer natten på svai i le bak Hargø. Torsdag morgen/formiddag er rolig og vi letter ikke anker før ut på dagen .Mannskapet hadde ønske om å se nærmere på Arkö, som også ligger på veien ned til Harstena. Vi seiler i svak vind og ettersom tiden går og mørket faller på må vi reve seilene og starte motoren for å nå fram til Arkö. Vi ankommer i stummende mørke, en selsom opplevelse i et farvann hvor man ikke er kjent, som er stappfullt av skvalp og grums, men kartplotteren er suveren godt assistert av fyrlykter. Fredag settes seil med mål om endelig å nå Harstena. Med en vind nesten rett mot vår seilerettning blir det en del motring i dette farvannet hvor det er risikosport å gå utenfor den merkede leia. For å nå Harstena må man faktisk forlate hovedleia, og kursendringen gav oss anledning til å oppleve en flott seilas på noen timer fram til målet. I sundet hvor det er avmerket gjesteplasser var det fullt på de plassene hvor det var dypt nok for seilbåter, så vi måtte se oss om etter andre løsninger. Vi ser at det går inn en stor lagune fra øyas nordside. Det er noe skvalp og litt trangt, men etter å ha tråklet oss fram på 2 meters dyp i Åboland er dette ingen utfordring. Vi finner en plass godt i le for sør og vestavind hvor vi ligger på svai. Lørdagen bruker vi til å ”knerte” til land og ta øya i øyesyn. Til mannskapets store fortvilelse er det ikke mer batteri igjen på fotoapparatet så vi får ikke vist dere noen bilder fra Harstena, men vi anbefaler å ta en tur innom hvis man er på de kanter. Vi erfarer at det vi har lest om stedet ikke er en overdrivelse. Godt bevart bebyggelse, pitoreskt, velorganisert faktisk med en kiosk ( hvor de ikke tok kort) og en restaurant ”Loftet” hvor spesialiteten er lokale fiskeretter. På ettermiddagen letter vi anker og vi får en frisk lens – medvind på 10-12 m/s – er kjempekos. Grete leser høyt, vi merker nesten ikke vinden, kursen går inne i skjærgården så vi er ikke plaget av bølger – kan man ha det bedre. Mannskapet har bestemt av vi skal tilbringe kvelden ved slottsruinene i Stegeborg og slik blir det. Vinden holder nesten helt fram. Regnet tok oss igjen ca 2 nm før Stegeborg slik at motoren fikk bli varm også i dag. En fin plass med gode gjestehavnsfasiliteter. På samme sted ligger Stegeborg slottsruiner som er vel verdt en titt. Helt fra vi våkner - av knaking og braking i båten - er dt sterk vind denne dagen. Inne på marinan som ligger i le for vinden har vi kuling hele dagen med opp i 18 m/ s i kastene. Vi ligger med hekkfortøyningen på bøye så avreisen må planlegges og times mellom vindkastene, men det går greit. Vi er samkjørte og begynner å få noe erfaring med dette nå. Fra Segeborg til Mem har vi stødig melloom 15 og 20 m/s rett mot så seilene ble ikke benyttet og motoren ble varm også i dag. Vel framme er det god plass til fortøyning inn mot den første slusen. Vinden er fortsatt sterk men vi ligger litt i le slik at vi kan ta kvelden med ro uten å bekymre oss for fortøyning og fendring mm. Vi har forøvrig ekstra god samvittighet i dag da vi reddet forseilet til en båt som hørte til på Stegeborg marina. For oss så det ut som om furlex systemet må ha røket i vindkastene for pluttselig sto hele forseilet ut, blafret og smalt så ale i marinan måtte både se og høre dette. Tros det var det ingen som gjorde noe for å rette på elendigheten. Vi lå på den andre siden av marinan men fikk på oss et anstendig antrekk, tok med tauverk og fikk surret seilet tilbake på forstaget, bunnet og sikkret dette før noe skade hadde skjedd. Vi varslet hamnekaptenen at eier burde varslet og følte at vi hadde gjort vårt.
I morgen sluser vi fra Mem opp til Søderkøping hvor vi lar båten ligge mens vi er tilbake i Oslo en ukes tid for å gifte bort Gretes datter Monica 22. august.

Nynashamn – Öja – Trosa

Nynashamn var en behagelig overraskelse. Gjestehamnen er stor og variert, samt med mange ledige plasser. Vi finner en y-bom med utrigger slik at vi lå som ”longside” fortøyning. Byen har et godt utvalg av restauranter. Vi velger en restaurant som ligger helt ned til gjestehamnen og fordøyer et godt måltid med god drikke. Det er også fine bademuligheter sør for hamnen hvor det både er badhus og sandstrand, samt svaberg for den som liker å stupe i sjøen. Neste dag – fredag – starter i normalt tempo, dvs pianissimo. Skipperen ”bader” i vannslangen på kaia, vi spiser frokost og etterfyller vann på båtens vanntank før vi slipper fortøyningen og setter kursen sør østover. Vi går for motor fordi vi velger en lei som går inne mellom holmer og skjær, over grunne partier hvor det ikke er markert dybde på verken papirkart eller e-kart og gjennom trange sund. Det topper seg ved ”Draget” som er en kanal på ca 300 meter hvor det er angitt en dybde på 1.8 m og bredden på leie er på enkelte steder mindre enn 3 m. Men vi kommer oss hele igjennom også dette partiet og setter kursen ut mot havet og Öja ( Landsort) som blir dagens destinasjon. Nord på Öja ligger Skravleviken som eneste naturlige havn, og vi kan se på lang avstand at vi ikke er de eneste som har lagt kursen i denne retning. Det er trangt om plassen, men vi vår tilslutt lagt oss på dregg med baugen mot en brygge, ferdig fortøyet først etter at ankeret på nytt måtte slippes etter at skipperen fraktet det i god avstand fra båtens hekk med hjelp av ”Knerten”. Gjorde for øvrig den samme manøver for et svensk ektepar som fortøyet ved vår babord side. Vi slappet av i båten en stund før vi tok gåturen til sør-enden av Öja hvor det er et lite tettsted/losstasjon med et par restauranter. Vi spiser og drikker godt og returnerer til Skravleviken ca kl 2230. Skipperen var i party mood, men ble skuffet ved retur fordi absolutt alle i gjestehavnen hadde trukket seg tilbake til egne båter, de fleste hadde slukket og lagt seg for kvelden. Vi tok en night cup eller tre i egen båt før mannskapet mente det var på tide å finne senga. Den påfølgende formiddag var litt tung for skipperen, men alt ble så meget bedre når vi på ny tok på joggesko og satte kursen sørover for på riktig å utforske øya. Vi løpte på svabergene, gikk labyrinten ( som skal gi lykke til den som går hele turen), var ute på fyret – Landsort – som er et av de eldste fyrene i Sverige. Bare Kullen og Falstebo fyrene er eldre. Ut på dagen var vi sultne og rigget oss til på restauranten Sjøbloms. Det tok tid og ingen servieringspersonell kom til vårt bord. Til slutt gikk mannskapet inn på ”kjøkkenet” for å sjekke om det var slik at vi selv måtte bestille mat derifra. Hun kom slukøret, men med et stort flir tilbake til vårt bord og kunne fortelle at kokken/sjefen hadde sagt at vi var 2 minutter for sent ute. Etter kl.14.30 ble kjøkkenet stengt fram til 1600 slik at mat kunne vi ikke få. At vi hadde sittet å ventet på en kelner i nærmere 10 minutter spilte vist ingen rolle – usedvanelig dårlig service. Vi drar derifra selvfølgelig, handler noe matvarer på den lokale butikken og setter kursen mot båten, letter anker og har en rolig seilas i 4 timers tid inn i skjærgården og klapper til kai i Trosa. Dette er en liten by som absolutt bør besøkes når man er på disse trakter. I havneområdet er det en hel liten bydel med hus som er flere hundre år gamle. Det er godt med hoteller og restauranter og et for øvrig trivelig miljø. På søndag formiddag sitter skipperen i cockpiten å leser mens mannskapet braser egg og bacon da de vanlige svenske lydene rundt omkring ble avbrutt av en klingende nordnorsk dialekt - hyggelig å se en annen båt med norsk flagg. Jan - sammen med sin kone Bjørg – var på lik linje som oss ute på langferie i 4 måneder i sin Bavaria 37 – Sarepta. Vi prater en kort stund og avtaler å møtes senere på dagen for å spise middag og tilbringe kvelden sammen. Mannskapet hadde over tid vært plaget av mygg på kvelds-og nattestid, og nå var det på tide å gå til innkjøp av remedier som kunne sette en stopper på denne plagen. Mannskapet hadde funnet ut at det var en jernvarebutikk som var åpen noen timer på søndag her i Trosa, så vi satte kursen dit sporenstreks etter å ha fortært frokost. V fikk kjøpt både elektroniske dupedingser som går på 220 v og en elektrisk smekker som skulle være effektiv mot alle typer innpåslitne insekter. Tilbake i båten tilbringer vi noen timer om bord – været er fortsatt bare sol og knall blå himmel – før vi stikker over til Jan og Bjørg for å finne en egnet restaurant. Vi spiser og drikker godt, forflytter oss til hotellets utebar og blir også de siste gjestene der før alt blir stengt kl 23 på kvelden. Vi syntes det fortsatt er tidlig, selskapet var veldig hyggelig så vi tar en night cup i Bjørg og Jan sin båt. Mandag 10. august starter litt senere enn vanelig. Vi tar det rolig, besøker gjesthavnens dusj og toalettfasiliteter før frokost. Vi har også en lang pratestund med våre nye norske venner før de setter kursen mot skjærgården. Vi hadde planer om innkjøp av mat før vi drar videre. Det blir kveld før vi rusler ut av havnen for å finne et egnet sted å ligge på svai.

Fortsatt seiling i Stockholms skjærgården

Søndag ettermiddag forlater vi Bullandö for å sjekke ut Sandhamn. Vi har både lest og hørt om denne øya som av mange blir karakterisert som seilernes midtpunkt i Stockholms skjærgården. Vinden er laber og vi supplerer med motor deler av veien. Vel framme finner vi en fin plass godt beskyttet for bølger fra nyttetrafikken/fergene som går overalt hele tiden her ute. Vi setter båten i stand og legger kursen mot nærmeste restaurant som er på strandhotellet. Etter en bedre middag ender vi opp på hotellets diskotek hvor gjennomsnitts alderen er 25 og vi glir naturlig inn i miljøet til sent på natt. Neste dag er noe tung i starten, men vi kommer oss opp og ut på en nydelig sandstrand ca 1 times gange fra gjestehavnen. Vi sløver der noen timer før skipperen mener det vil være vel så fint å være ute i båten som på stranden i det fine været. Vi seiler ut av Sandhamn ca kl 15, og kruser i skjærgården til fin solgangsbris på slør og lett kryss. Vi får mange timers fin seilas før vi finner havn på Grönskär ved Jungfrufladen. Et nydelig sted som gir god le for alle vinder. Innseilingen er noe ruskete og trang, men SXK har satt opp to over retter som loser de fleste trykt både inn og ut. Tirsdag morgen er vi tidlig i gang og under seil til en flau vind først på dagen. Ut mot kl 12 tar vinden seg opp og vi har en god bris 5-7 m/s resten av dagen. Som det heter i visa ”verden er liten når vinden er god” - vi kommer oss helt ned til Utø hvor vi først er inne å sjekker gjestehavnen ved Gruvbryggan, men her var det så ” stinn brakke” at vi bestemte oss for å søke endre muligheter. Vi ender opp på svai nede ved Kyrkviken – lunt, fint og stille. Vi tar tidlig kvelden. Neste dag er det fortsatt knallvær og vi går ca 3 km til Gruvebyen for å leie sykler. Tilbringer resten av dagen på kryss og tvers av både Utø og Ålø – finner noen fantastiske sandstrender, bader og koser oss. Vel tilbake i Gruvebyen kl 20 leveres syklene tilbake og en bedre middag inntas på en av de mange restaurantene på stedet. Torsdag morgen er vi under seil før kl 10, selvfølgelig etter morgenbad og en fin frokost. Vi seiler litt på kryss og tvers, sjekker ut innsiden av Älvnesnubben hvor utallige seilflåter i historisk tid har ligget fortøyd. Området er i dag militært – et forhold vi ikke tok så tungt. Turen gikk videre for fulle seil og god vind til Nåttarö hvor den største sandstranden i skjærgården skulle ligge. Når vi kommer inn i den aktuelle bukten blir det klart for oss – nok en gang – at vi ikke er alene i denne vakre skjærgården. Vi ankrer opp på svai og ”knerter” inn til land, bader og slapper av noen timer. Skipperen har bestemt at natten skal tilbringes i Nynäshamn så vi letter anker og ankommer destinasjonen ca kl 21. Har hatt nok en skyfri dag med sommervarme, sol og super seilevind – vi er solbrente og kjempefornøyde.

flere bilder

Seiling i Stockholm skjærgården

Lørdag 25 juli – starter dagen tidlig, hadde tenkt på å ta et morgenbad, men tempen i vannet var 13 grader, så det ble ingen bading på oss. Vinden var passe god inne i bukta hvor vi hadde overnattet på svai, og viste seg å være frisk når vi kom ut i skjærgården. Vi setter kursen mot Gräddö hvor vi vet vi kan få bunkret proviant og oppdatert vår blogg. Derifra går turen på kryss sør vest mot Blidö – mannskapet har bestemt at vi skal seile passasjen mellom Blidö og Yxlan. På vei dit var vi innom på Norröra hvor ”Vi på Saltkråkan” ble spilt inn – litt memory lane for oss oldiser som vokste opp med denne serien. Ut på kvelden oppdager mannskapet at det er slutt på gassen, noe som forårsaket at skipperen ikke fikk sin morgen te kopp den påfølgende dag – et forhold som igjen var med på å prege skipperens humør i betydelig grad. Vi sjekker en rekke gjestehavner i flere mils omkrets, men det er ingen som har 5 kg gasstank. Det viser seg også at det er en annen standard kopling på gassflaskene i Sverige. Det betyr at vi også måtte skaffe til veie en ny koplingsanordning, noe som skulle vise seg å ta mesteparten av søndagen. Treffer igjen Iver og kona også denne dagen. Til alt overmål var også de gått tom for gass – butangass – men vi tok det med fatning og var løsningsorienterte. Til slutt finner vi gass i Furusund og koplingsutstyr tilgjengelig på Gräddö. Gjestehavnen der var utsatt for vind og bølger fra passerende båter, så vi seiler videre når gassapparatet igjen gir varme. Ender opp på Tjockö hvor vi rigger oss til å svai. Etter en rolig natt og en like rolig morgen seiler vi på ny sør over. Vi har ingen klar destinasjon, men ubevist er kursen sør over i den nordre delen av stockholms skjærgården. Vi har også i dag en frisk vind fra sør vest som forårsaker at vi krysser oss sør øst over - dvs ut i den ytre skjærgården. I åpent lende med lave og langt mindre skjær og holmer merkes både vind og bølger bedere. Både mannskap og skipper blir etter hvert slitne av å stå på halv tolv – ca 30 graders krenging – så vi beslutter å sjekke ut Rødløga. Har lest og sett bilder derifra, skal vist være vakkert der. Innseilingen er en utfordring med grunner og skjær over alt, men vi styrer sikkert for fulle seil nesten helt fram til tiltenkt ankerplass. Det ligger en bøye fra SXK inne i havnebasenget her, men den var opptatt så vi slipper ut Bruce og svaier godt på egen dregg også denne natten. Vi ”knerter” oss en tur rundt i skjærgården og oppdager at det ligger minst 40 båter i naboviken. Det er også en landhandel og cafe på øya som måtte besøkes. Det er ikke biltrafikk her, og kun turstier som tar en rundt på øya. Vel verdt et besøk. Neste dag er det grått så vi tenker i første omgang å ta en dag med lydbok og slafing. Skipperen blir derimot rastløs og vi letter anker litt ut på dagen. Vinden er frisk også i dag. Vi har disse dagene hatt en stødig vind på 9-11 m/s og noe mer i kastene så vi kjører fortsatt med et rev i storseilet og justerer forseilet etter hvor skarpt vi krysser. Vi seiler mot Möja og tenker å ligge der for natten, men også her er det ”stinn brakke” i alle lune viker som for øvrig også er omtalt i SXK store havneguide. Vi legger kursen litt utenfor den leia hvor de fleste går og finner en lagune hvor vi selvfølgelig ikke er alene, men det er god plass til å ligge på svai. Lökaö er navnet på plasen hvor vi overnatter. Neste dag –onsdag – har vi storrengjøring i båten, lufter ale dyner, puter ( inkluderte sofaputer) og pledd. Under dekk ble vegger og gulv vasket med grønnsåpevann så det luktet friskt og rent når alt etter hvert kom tilbake på plass. Været er strålende, så vi soler oss, slumrer og leser i solen. Ser også 3 - tre - kongeørner som lenge flyter på vinden over det området hvor vi ligger. Vedrørende vildt forøvrig har vi sett mink, sel og utallige sjøørretter ( eller lakser) av ikke utetydelig størrelse som spretter høyt over vannflaten. Vi rigger oss til og har det toppers. Ut på kveldingen begynner det å krible i skipperen igjen og mannskapet vet hva det betyr. Vi letter anker og heiser seil – inne i lagunen – til anerkjennende nikke og smil fra andre seilbåteiere. Fortsatt god vind og vi seiler fram til det blir mørkt. I skumringen finner vi en lun vik hvor vi faktisk er alene. Her slippes dreggen og vi ligger på svai i bukten utenfor Björkholm. Skipperen registrerer at det er dårlig dreggfeste, noe som gjør at skipperen våkner tidlig neste morgen. Vi har i løpet av natten snurret 180 grader og etter som vinden tiltar i styrke ut over morgensiden driver vi av og på vei mot land. Vi oppdager dette, og rekker så vidt å få vinsjet opp ankeret, startet motoren, og snudd båten slik at vi unngår grunnstøting.
Vi har over en periode på mer enn en uke hatt et problem om bord i vår vakre skute. Som alle vet er det stuerten sitt ansvar å sørge for provianten, i dette ligger også å påse at det er tilstrekkelig med drikke om bord som er egnet til ankerdram. I over en uke har vi ikke vært i land på steder hvor denne type flydium har vært tilgjengelig. Derfor besluttet skipperen å sette kursen mot Waxholm – vi har vært der tidliger og vet at det er systembolag der. Turen er på ca 20 nautiske mil og mesteparten av distansen går i ”hovedleia”. Det var til dels fascinerende å se så mange lystfartøy innenfor egen synsradius, men det var også støyende og til tider irriterende. Store motorkrusere suser forbi, og lager bølger som kan vippe en uforvarende person rett på sjøen, ser ut til at svenskene kan ha godt av litt opplæring i god sjømannskap. Men vi kommer oss fram tilslutt etter å ha hatt svært skiftende vindforhold under seilasen. Siste delen inn til Waxholm var det frisk vind og en skarp kryss slik at båten krenget godt over 40 grader. En slik seilas ville avstedkommet skarpe protester tidligere, men i dag klamrer mannskapet seg fast med et sikkert smil og nikker fornøyd når vi seiler i fra en tysker. Vel framme fortøyer vi ca 10 meter fra systembolagets inngang, stuerten besørger at lagerkapasiteten på denne sorten flydium er dekkende for flere uker framover. Etter at varene er vel anbrakt i båten går vi å spiser på Waxholm hotell – utmerket mat der. For å unngå ”køkjøring” videre legger vi kursen videre sørover mot Stockholm, for deretter å ta den smale kanal liknende leia via Nacka mot Saltsjøbaden. Vinden løyer og vi kommer ikke lenger enn til Duvnäs hvor vi legger oss inn på en ledig plass på marinan – med et sikkert smil. Det var mørkt allerede da klokken var blitt over 10, så vi følte at vi ikke tok oss alt for mye til rette. Fredag morgen fortsetter turen ned mot Saltsjøbaden hvor vi tenker å legge til. Det er fullt med båter i marinan, men vi finner en ledig plass, men mens vi ordner med fortøyningstau og fendere smetter en fransk båt inn på plassen rett forand baugen vår. Irritert fortsetter vi videre. Vi går rett opp mot vinden en periode hvor vi motrer. Senere seiler vi i slør og lens – vindmåleren ligger på stødig 11 m/s med noe mer trykk i kastene. Men når man lenser merkes vinden nesten ikke. Vi sitter sammen i cockpitten og mannskapet leser høyt, mens vi legger mange distansemil bak oss. Ender opp på Bullandö – som er den største marina for lystfartøy i hele Stockholms skjærgården. Her får vi anvist en plass godt i le for vind og vi spiser en bedre middag på restaurangen nede ved sjøkanten. Lørdagen går med til å se på båter – vi er om bord i en HR 352 som ligger til salgs her. Det var skuffende liten plass under dekk, og vi var vel ganske enkelt skuffet begge to etter den befaringen. Skipperen vasker båtens skråg utvendig og teaken i cockpitt, mens mannskapet vasker og rydder under dekk. Været er noe skiftende, men vi ender vel opp på restaurangen i kveld også – det skal være musikk underholdning der i kveld.